Rettssikkerhet og demokrati

Denne skal jeg lese.
Byråkrati er vel en betegnelse på å skape arbeid for at noen som faller utenfor skal ha arbeid?
Kommuneansatte får ikke sparken, de blir bare flyttet rundt i systemet.
Nyttigheten er ikke viktig har jeg fått forståelsen av, det viktigste er å opprettholde unyttige funksjoner som skaper bremser og kjepper i systemet som igjen fører til merarbeid for andre i byråkratiet og som igjen skaper merarbeid for de som skal benytte seg av tjenestene.

Tom J., vil du virkelig lese boka? Takk takk. Det er ikke lett å få solgt bøker når de ikke går inn i det vanlige markedsføringsmaskineriet fordi en gir ut på eget forlag. Prøvde meg ikke engang hos andre forlag med denne boka. Tror Jens Bjørneboe ville fått store problemer med å gi ut bøker på et veletablert forlag i Norge i dag. Det du skriver om byråkrati er interessant. Tror vi kunne bli kvitt mye byråkrati hvis man gikk inn for å få mer renhårige prosedyrer i byråkratiet.

Følgende skrev jeg i innlegget:
«For min del så mener jeg dessuten at odelsretten bør gå over til å bli lovregulert som en forkjøpsrett når eieren av en odelsgård ønsker å selge, slik at det blir rutiner for at de odelsberettigede får kjøpsrett før en odelseiendom kan selges ut av familien.»

Herved utdyper jeg det til dette:

«For min del så mener jeg dessuten at odelsretten bør gå over til å bli lovregulert som en forkjøpsrett når eieren av en odelsgård ønsker å selge, slik at det blir rutiner for at de odelsberettigede får kjøpsrett etter tur, etter odelsprioritets-rekkefølgen, før en odelseiendom kan selges ut av familien.»

jeg ser fram til å lese boken. håper å få hand på den på mandag. Jeg er fullstendig enig med deg i at markedsføringsmaskineriet ødelegger mye og er mer en bremse enn en kilde til å spre det trykte ord.
Er du ikke medlem av bokmafiaen i dag kan du stort sett glemme å få gi ut boka.
Godt at du ikke gir etter for denne utviklingen som jeg tror vil rasere det literæremangfold på sikt.

Treng ein odelslova??
Då den var ute påhøyring for ca. 5-7 år sidan. (Sponheim) var det faktisk trauste vestlandet som ynskje den vekk.. Dvs. fylkeslandbrukstyra i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Det har visst vært et stort flertall for å beholde odelsloven i en spørreundersøkelse som ble gjort. Derimot så forstår jeg godt hvorfor mange er i tvil om den er ønskelig å beholde i dagens samfunn. Men hvis du leser boken jeg nevner i innlegget, så argumenterer jeg grundig og omfattende for at man bør tenke på å fjerne landbrukets konsesjonslov, men beholde odelsloven. Dette for å få mer renhårige linjer i forvaltning og eiendomsoverdragelser, og kanskje få flere landbrukseiendommer i fritt salg, og til markedspris, men samtidig beholde familiers tilhørighetstilknytning til landsbygda gjennom odelsloven og odelstakst. Men dette, og nærliggende aspekter redegjør jeg svært omfattende for i boken.

Og hvorfor skal vi ha flere landbrukseiendommer for fritt salg? En må ikke rosemale livet på bondegårder på vestlandet.Ingen kan leve av bare jordbruk i dag.Så det med videresalg ut av slækten,gir ikke høyere produksjon eller flere mennesker til bygdene.Flere arbeidsplasser i utkantene er eneste løsningen på avfolkingen.En anstendig Lønn å leve av.

Derfor vil jeg også beholde odelsloven Nille H.. Jeg tror vi egentlig er ganske enige, og hvis du leser boken så tror jeg du forstår det. Det er vanskelig for meg å legge ut om så komplekse saker her i kommentarfeltet. I boken skriver jeg omfattende også om bygdeutvikling og viktigheten av tilhørighetstilknytning til landsbygda.

Er det ikke bedre at noen som Vil drive bruket overtar-enn en med Odelsrett-som Vil selge?Det burde være en privatsak,og ikke noe det offentlige skal legge seg opp i.

Jeg tror du finner det svaret i boken.

Etter mi meining er odelslova ein hemsko… for alle partar. Er den vekke får ein ei betre og ei meir normal tilknutning til garden. Dvs. Det er ei næring. I dag er det rigid.. uoversiktleg.. i mange tilfeller. Tvilar ikkje på at eit bortfall vil gi negative konsekvensar, men totalt vil alle partar tene på det.
Odelstaks er eit ran frå det offentlege. I dag kan staten ekspropiere fyrsteklasses areal til spottpris. Det er ein hemsko og det er bøndene som er taparane… igjen.
Dei som er lojale mot regelverket dvs. bu og driveplikt/ konsesjonstakst/odelslov er dei store taparane. Dei som spekulerer i smutthol i lova er vinnarane. Då er det betre å ta vekk heile odelslova/takst/bu og driveplikt.

Etter min vurdering er odel med på å opprettholde større grad av langvarig familietilknytning til landsbygda. Det er mye rotløshet i vårt moderne samfunn. Folk blir i større grad tvunget til å flytte flere ganger i løpet av livet, etter der jobbene finnes, og da mener jeg det kan være godt å ha et skikkelig rotfestingspunkt til en bygd å reise til for de som ønsker det, og hvis ikke odelsretten hadde blitt vannet ut såpass gjennom en skjevtolkning av odelsretten gjennom rettspraksis i de senere årene, så hadde betydelig flere småbruk beholdt sin odel, og da tror jeg nok disse gårdene i større grad enn i dag hadde blitt brukt som familiefristeder.

Man trenger i større grad samspill mellom by og land, og i den anledning har jeg stor tro på rotfestingspunkter. Det kan ta årevis for folk å bygge opp gode rotfestingspunkter til landsbygda. Gårder ligger i større grad fritt og åpent til, hytter ligger i større grad i hyttefelt der man plutselig kan føle seg tvunget til å selge hvis man får en nær nabo som for eksempel stadig vekk fester med høy musikk døgnet rundt, og som det er vanskelig å snakke til. Når det gjelder egen familie, så blir det nok mer til at man bryner seg mot hverandre og tilpasser seg, og drar nytte av hverandre, og kanskje spesielt fordi man ikke vil bli frosset ut fra tilgangen til et flott familiefristed. En gård bør være langt mer enn en produksjonsenhet, og jeg tror man også får mer entusiasme for selve gårdsdriften med mer folkeliv på gården.

Du skriver;
“Odelstaks er eit ran frå det offentlege. I dag kan staten ekspropiere fyrsteklasses areal til spottpris.”

Det er jeg enig i, men nå snakker vi om ekspropiering, og hvis det tilfeldigvis gjøres til odelstakst, så har det ingenting med odelsvesenet å gjøre, og er ikke regulert av odelsloven. Men når det gjelder videresalg av gården innen familien til odelstakst, så bør en huske på at den som selger ofte selv har kjøpt til odelstakst. Slik kan man si at det gjennom generasjoner er gjort en investering for en familie, og hvis en i familien plutselig da kan selge til markedspris, så får vedkomne da familiens utbytte.

Du skriver;
“Dei som spekulerer i smutthol i lova er vinnarane.”

Enig, og derfor går jeg også inn for å gjøre lover og regelverk i slike saker betydelig enklere, og det er beskrevet omfattende i boka jeg nevner i innlegget. Der kommer jeg også inn på bo- og driveplikt.

Du baserer dine tankar på eit eller anna gamaldags romantisk/politisk tenkjemåte..
det tener ikkje landbruket og bøndene iallfall..

Ekspropiering. Teknisk sett har du rett, men det er odelstaksten som blir nytta som grunnlag. difor: vekk med den.. det er eit ran frå det offentlege.
Ein MÅ ikkje ha odelstakst for å selgje bruket til ein rimeleg penge – om ein vil. Hemskoen er at det ikkje er mogeleg å ta ut markedsverdi i dei tilhøve det er interessant. kvifor skal so mange bruk ende opp som fritidsbruk for byfolk som tilfeldigvis slektar til eit gardsbruk??

Familietilknyting i eit rotlaust samfunn.. Sant nok, men storamfunnet vil ikkje betale for dette, og dagens system er ein hemsko for vidareutvikling av bruka. Det treng ikkje vere slik at slekta er den best kvalifiserte til å drive gard.. ei heller at “rikfolk” ikkje vil ha aktivitet på eit eller anna vis om dei får kjøpe ein gard. Eit gardsbruk er ikkje til for at byfolk skal få besøkje røtene sine når tårene kjem…

No har eg ikkje lese boka di, men etter det du skriv her trur eg ikkje på deg… Frå ein bonde si side.
Det er det vi kallar romantisk pissprat… Litt sterke ord, men meiner det. rett og slett fordi det bøndene teng er rammevilkår som vi kan drive lønnsomt med.
No er det ikkje landbrukspolitikk… ikkje økonomi til å drive slik som i dag, og heller ikkje midlar til å rasjonalisere. (Nye og større fjøs).

Anders Hopland du skriver;

«No har eg ikkje lese boka di, men etter det du skriv her trur eg ikkje på deg… Frå ein bonde si side. Det er det vi kallar romantisk pissprat… Litt sterke ord, men meiner det. rett og slett fordi det bøndene teng er rammevilkår som vi kan drive lønnsomt med.»

Vel, nå tror jeg du forveksler begrepene romantikk og sosiologi. Bonderomantikk er for eksempel den uniformen som så mange bønder utstyrer seg med på 17. mai. Greit nok det. Jeg er for romantikk også jeg, selv om jeg ikke har en slik uniform selv.

Grunnen til at endel bønder uttrykker seg så uforsonlig som du gjør i sitatet over, tror jeg dessverre er fordi norske bønder, som selvstendig næringsdrivende, har egne lønnsforhandlinger med staten (landbruksoppgjøret), og det henger ikke på greip at selvstendig næringsdrivende skal ha lønnsforhandlinger med staten. Hvis dere norske bønder ikke hadde hatt slike lønnsforhandlinger, så hadde nok også deres argumentasjon blitt mer forsonlig, og i større grad blitt til hele landets ve og vel.

Når det gjelder selve gårdssdriften, så mener jeg dere burde argumentert mer i retning av hvilke nisjeprodukter som norsk landbruk bør satse på på grunnlag av klima, topografi og jordsmonn, samt hvor stor selvbergingsgrad man bør ha av enkelte produkter, men for min del så synes jeg slik argumentasjon fra toneangivende bønder i altfor stor grad overdøves av klaging over deres inntjeningsevne.

Norsk landbruk trenger selvfølgelig store subsidier uansett, men jeg mener det blir et temmelig forkjært utgangspunkt når subsidiene skal utregnes på bakgrunn av at en bondes gjennomsnittsinntekt skal strekke seg etter en industriarbeiderinntekt. Hvis man i stedet regner ut subsidiene på bakgrunn av hva landet trenger av norske landbruksprodukter, og hva norsk landbruk bør satse videre på, så blir nok regnestykket betydelig mer oversiktlig, og en slik politikk bør heller ikke bli mer uforutsigbar når det gjelder bøndenes inntekter, for politikerne bør selvfølgelig forstå at man bør ta hensyn til bøndene på den måten at man ikke bør foreta store hopp i subsidiepolitikken fra år til år. Mange andre selvstendige næringsdrivende er dessuten vant til betydelig større konjunktursvingninger enn det norske bønder er.

Hvis da for eksempel en kornbonde på Østlandet finner det mest hensiktsmessig å gi seg med driften ved en slik omlegging av subsidiepolitikken, og selge gården, så vil nok gården ofte bli solgt til en som kan nøye seg med mindre timebetaling på driften fordi vedkomne nok da ofte finner betydelig flere kvaliteter enn selgeren ved å bo fritt og fint til på en gård.

Hvorfor irriterer du deg over odelsretten fordi odelstakst tilfeldigvis benyttes som grunnlag for ekspropriering i landbruket slik som du påstår. Merkelig. Da synes jeg det er mer konstruktivt om du konsentrerer deg om å jobbe for påvirke for å endre grunnlagstaksten for slik ekspropriering. For hvis ikke akkurat du gjør det (he he), så vil nok myndighetene bare bruke den samme taksttypen hvis odelsretten forsvinner, men sette et annet navn på taksten, og det er jo for eksempel noe som heter landbrukstakst.

En kan av og til høre argumentet at man mener man får for dårlig pris på odelseiendommen hvis man selger den til odelstakst fordi man mener man har hatt for dårlig inntjening på eiendommen. Men her må man ikke blande sammen eventuell dårlig inntjening og den markedsrisikoen man tar ved ethvert kjøp, og den markedsvurderingen man eventuelt tar ved kjøpet bør også være inkludert hva man antar at framtidig politikk vil bli. Dessuten, hvis man kun tar i betraktning inntjeningen ved å sitte på en landbrukseiendom, så har man neppe den beste innstillingen til å sitte på eiendommen.

Dagens politikk, og spesielt dagens forvaltningspraksis, mener jeg i større grad bør stimulere til mangfoldighet på en gård på grunnlag av de naturgitte forutsetningene, og i den anledning så synes jeg forvaltningsmyndighetene mange steder i de senere årene ofte har vridd saker temmelig sneversynt i retning av å favorisere den mest vanlige kommersielle landbruksdriften på stedet, framfor å prioritere andre spesielle kvaliteter ved visse landbrukseiendommer. Hvis noen for eksempel ønsker å drive mer tidkrevende, hvis de får bedre produkter ut av det, men til dårligere timebetaling, så mener jeg slike ønsker i altfor liten grad blir stimulert gjennom dagens forvaltningspraksis.

Etter min vurdering så bør dagens myndigheter dessuten i større grad konsentrere seg om at en gård også i stor grad bør være; samlingssted for familie og venner, sted for dyrking av friluftsliv, sted for dyrking av jordnære hobbyer, en kulturbærer. Norske gårdsbruk har jo opp gjennom historien i omfattende grad også hatt andre funksjoner enn ren næringsdrift. Det er jo ikke bare det man putter i munnen og i lommeboka som er næring for folket, men også trivsel og sosial tilhørighet.

Når det gjelder overtaking på odel, så regner jeg med at en som kjøper en eiendom på odel ofte kan føle en god tilhørighetstilknytning til eiendommen og bygda, og ofte kan være godt kjent med eiendommen og egnede driftsmåter der, og kanskje også opp gjennom årene kan ha fått tanker om andre egnede driftsmåter der. Derfor regner jeg med at en slik person vanligvis vil ha mer entusiasme for helheten med å erverve seg eiendommen, og nok vanligvis også vil ha større behov for inntekter fra driften, enn for eksempel en nyrik som kanskje først og fremst kjøper eiendommen for fin og fri beliggenhet, og / eller for å drive med hester, og det er vel neppe en generell mangel på hester rundt omkring i dagens bygdenorge. Men dette var altså satt på spissen, og det finnes mange mellomløsninger.

Det kan utvilsomt ta mange år å opparbeide en god tilhørighetstilknytning til en bygd og bygdefolket, og det har nødvendigvis ikke noe med bygdefolket å gjøre, men med de mekanismer som bidrar til å danne en god tilhørighetstilknytning. Hvis man har kjøpt hytte i en bygd hvor man fra før ikke hadde tilknytning til bygda, så blir det tydeligvis ofte til at man reiser dit i helger og ferier uten i stor grad å sosialisere seg med bygdefolket. Hvis man derimot reiser til et fastboende familiemedlem på en gård, eller til en familiegård som ikke er fast bosatt men tilknyttet samdrift, eller har kjøpt hytte i bygda fordi man ønsker å pleie kontakten med gården og familien (hvis det har oppstått store uoverensstemmelser med familien så kjøper man nok heller hytte i en annen bygd), så kan den fastboende representanten, eller den som er partner i samdriften, introdusere «byfolket» for stadige nye impulser og bekjentskaper fra bygda, og byfolket kan introdusere «bygdefolket» for stadige nye impulser og bekjentskaper fra byen. Det vil jeg kalle by- og bygdeutvikling i praksis, og jeg ser lite resultater av de subsidiene som norske bønder får som øremerkede bygdeutviklingssubsidier.

Så man bør stikke fingeren i jorda for å ta inn over seg hvordan mennesker sosialiserer seg i praksis, og at god sosialisering i praksis ofte skjer ved at man har noe jordnært og praktisk å drive med i fellesskap, og nok spesielt hvis dette er knyttet opp imot næringsdrift. En kan sitte timevis på kafé uten at det føles naturlig å ta kontakt med folk på sidebordet, og hvis man en sjelden gang får kontakt der, så er det nok ennå sjeldnere at den kontakten blir særlig dyp og grunnleggende.

I diskusjon om landbruk er det alltid interessant å vite diskusjonspartneren sitt grunnsyn på landbruk.
Eg har mitt – som bonde. du har ditt og det er vel prega av eit grunnleggjande politisk syn + eit personleg syn utifrå slik du kjenner landbruket.
Du er flink å forklare ditt syn, det skal du ha ros for.

Eg kan sikkert virke “uforsonleg” etter di meining.
Ein av grunnane til det er at det du meiner ikkje stemmer med verkelegheita.

Bøndene ER sjølvstendig neringsdrivande. Jordbruksoppgjeret skisserer MOGELEGHEITENE til å ta ut x. antall kroner pr. årsverk.
Ein kan meine kva ein vil med årsverksberekninga, men ein eller anna målestokk må ein bruke.
Sanninga er at dei aller fleste bøndene ikkje klarar å ta ut den inntekta som ein forutset i årsverksberekninga.
På 17. mai er faktisk bøndene underrepresentert i bunad. du har nok eit forelda syn på dagens bønder. Dei ivrigaste bunadsbrukarane er dei som ser romantikken i landbruket, men ikkje er innafor næringa.

Sjølsagt er det positive (og negative) sider med å bu på ein gard. Men dersom økonomien ikkje er tilstrekkeleg god blir iallfall ikkje gardan drivne.
Dei blir heller ikkje selde sidan konsesjonslova ikkje tillet å ta ut markedspris. Det er nok ein del ressurspersonar som kan få pengar utav ein gard, men då må dei tilføre midlar utanifrå. Dvs. Subsidiering. Det er ein grellt stor forskjell på kva ein kan betale for eit gard der ein skal drive tradisjonell produksjon eller ei anna næring.
Mange av bøndene i dag har ikkje eigenkapital til å produsere nisjeprodukt. Nisjeprodukt vil uansett vere berre eit nisjeprodukt. alle kan ikkje drive med det.
Eg har utdjupa på ein enkel måte kvifor eg meiner odelstakst er tull. Der blir vi nok ueinige.

Staten sin forskjpsrett ved salg av bruk er vekke. bruka vert selde på det “åpne” markedet. Om det er nokon som vil drive eit bruk med låg inntjening er det iallfall ikkje det offentlege som er hinderet. Kommunen skal godkjenne kjøp av bruk med konsesjon, og der er praksisen, at blir kjøpar og selgjar einige og prisen innfor rammene til takst legg ikkje kommunen seg opp i salget.

Du har to avsnitt som omhandlar sosialisering og tilhørigheit/tilknytning.
eg skjønar ikkje logikken.. Meiner du at byfolk skal sitte på eit samdriftsbruk?? Og skjer det i praksis??
Og kva har det med bygdeutviklingsmidlar ??
Effekten av bygdeutviklingsmidlane kan sikkert diskuterast, men hensikta er faktisk å lage gull av gråstein. Lokale politikarar/borgarar ser at landbruksmiljøet raknar.. Trass i den subsidieringa du er imot. slike midlar er med på å redusere skadeverkandane, iallfall utsette dei.

Det er eit stort sprik imellom landbruksynsarane som er i nerheit av landbruket og dei som held til i urbane strok.
og einkan prøve seg med eit system utan landbruksforhandlingar, konsekvensen er daude gardsbruk. det er tull å tru at eit “friselpp” for å bruke Frp- terminologi vil gi landbruket betre kår.

Den største hemskoen etter mitt syn er landbruks-sunsarane som ikkje har kunnskap om landbruk. Det er eit vell av dei. og det er dei som slepp til i riksmedia. Dei har sitt foutinnteke syn, og er diverre ikkje mottakeleg for informasjon frå dei som lever med og av landbruk.
Difor er kløfta mellom bonden og mange andre blitt so stor.

Tragisk
de